1. Kjente eksempler på forskere og kjemikere som er “influencere”
Her er noen personer som kombinerer faglig kompetanse med aktiv digital kommunikasjon, og som har innslag av sikkerhet, kjemi eller beslektede felt i sitt innhold.
Chemical Kim (Kim Hilton)
- Kim Hilton, kjent som Chemical Kim, er kjemiprofessor og aktiv på sosiale medier.
- Hun lager korte videoer og innlegg for å forklare vitenskapelige konsepter, gjerne via eksempler og eksperimenter.
- Selv om hun ikke nødvendigvis har “sikkerhet i kjemi” som sitt eneste tema, tar hun ofte opp spørsmål om bærekraft, miljø, kjemiske konsepter og forståelse av “ordet kjemikalie”.
- Hun har over 1,5 millioner følgere (ifølge intervju) og blir brukt som formidler av STEM (Science, Technology, Engineering, Mathematics) innhold. Michigan Technological University
Fordel: Hun har troverdighet som fagperson, god rekkevidde, og evne til å “oversette” komplekse konsepter.
Begrensning: Begrenset fokus på reell kjemisk sikkerhet eller industriell risiko — mye er popularisert.
Yvette d’Entremont (SciBabe)
- Yvette d’Entremont, også kjent som SciBabe, har bakgrunn i analytisk kjemi og toksikologi.
- Hun driver en blogg og sosiale medier med mål om å avkrefte pseudovitenskap, feilinformasjon om kjemikalier og kosttilskudd, samt kjemiske temaer som påvirker helse og miljø.
- Hun er ofte kritisk til påstander om “giftige kjemikalier” i hverdagsprodukter, og bringer inn vitenskapelig perspektiv.
- Hennes posisjon er tydelig som en “skeptisk stemme” innen feltet.
Fordel: Hun fyller et viktig tomrom ved å motvirke frykt drevet av misforståelser og overdrivelser.
Begrensning: Hun møter kritikk fra de som mener hun “røsker ned” bekymringer som noen føler er legitime — balansen mellom formidling og debatt blir tøff.
Andre K. Isaacs
- André K. Isaacs er en organisk kjemiker som aktivt bruker TikTok og andre plattformer for å formidle kjemi.
- Han kombinerer undervisning, dansevideoer og formidling for å gjøre kjemi mer tilgjengelig og engasjerende.
- Hans innhold er ofte mer på “kjemifolk generelt” enn fokuserte sikkerhetsspørsmål, men han viser hvordan en kjemiker kan bli en digital stemme.
Fordel: Han når yngre målgrupper og viser at kjemi ikke trenger være “skummelt”.
Begrensning: Mindre vekt på kjemisk risiko og sikkerhet — mer generelt om kjemi og undervisning.
Cosmetic chemists på TikTok og Instagram
- Innen skjønnhets- og hudpleieindustrien finnes flere “cosmetic chemists” som formidler hvilken vitenskap som ligger bak ingredienser, og advarer mot farlige trender eller misinformasjon.
- For eksempel konti som “Chemist Confessions” forklarer ingredienser, hudreaksjoner og sikker bruk.
- De tar ofte opp problemstillinger som “er dette produktet trygt?”, “farlig ingrediens?” eller “myter om kjemikalier”.
Fordel: De har ofte troverdighet innen sitt nisjefelt (hudpleie) og når ut til publikum som allerede er interessert.
Begrensning: Smal nisje — deres sikkerhetstema er gjerne begrenset til kosmetikk og forbrukerprodukter.
Influenserprosjektet med kjemi og toksisitet — eks. EDC-opplysning
- Et annet interessant tilfelle: en studie viste at sosiale medier influencere ble brukt for å spre kunnskap om endokrine forstyrrende kjemikalier (EDCs) i skjønnhetsprodukter blant afroamerikanske kvinner.
- Disse influencerne kan ha bakgrunn som kjemiingeniører eller helseformidlere, og ble rekruttert til å lage innhold om kjemisk sikkerhet innen personlig pleieprodukter.
- Studien viste at etter kampanjen økte kunnskapen og intensjonen til å redusere eksponering.
Dette eksemplet viser at det ikke bare er “vanlige influencere” som prater om kjemi — forskere og ingeniører kan aktivt bli en del av kommunikasjonsstrategier om sikkerhet.
2. Tema og nisjer innen “sikkerhet og kjemi” som de dekker (eller kunne dekke)
Når man sier “sikkerhet” i en kjemisk eller forskningskontekst, kan det spenne over flere områder. Her er noen temaer som forskere/influencere kan arbeide med:
| Tema | Hva det innebærer | Eksempler / notater |
|---|---|---|
| Toksikologi og risiko | Hvordan kjemikalier kan påvirke mennesker og miljø | Hvordan dosering, eksponeringstid og kombinasjoner endrer risiko |
| Miljøkjemi og forurensning | Utslipp, persistens, nedbrytning, bioakkumulering | Mikroplast, PFAS, tungmetaller |
| Sikker lab-praksis | Hvordan arbeide trygt i laboratorier | Bruk av verneutstyr, håndtering av reaktive stoffer, avfallshåndtering |
| Kjemikalielovgivning og regulering | REACH, CLP, nasjonale regler | Hvordan lover beskytter publikum, hvordan industrien må følge regler |
| Forbrukerprodukter og ingredienser | Hva står bak kosmetikk, rengjøringsmidler, husholdningskjemikalier | Hva som er trygt og hva som er overdrevet frykt |
| Skadeforebygging og beredskap | Hva gjør man ved uhell, lekkasjer, eksponering | Førstehjelp, informasjon ved kjemikalieuhell |
| Vitenskapskommunikasjon og misinformasjon | Avkriminalisering av “kjemikaliefrykt”, motvirke pseudovitenskap | Hvordan man kommuniserer risiko rettferdig og forståelig |
De influencere/forskere jeg nevnte dekker enkelte av disse temaene, men ofte med ulik dybde og ulike publikum.
3. Muligheter og utfordringer, og perspektiv for Norge
Hvis du representerer en bedrift, myndighet eller forskningsinstitusjon som vurderer samarbeid med slike influencere i Norge, er det flere muligheter — og fallgruver — å være klar over.
Muligheter
- Troverdighet og faglig dybde
En forsker eller kjemiker gir mer autoritet enn “vanlig influencer”, spesielt når temaet er teknisk. Publikum stoler ofte mer på fagfolk. - Formidling av komplekse budskap
Sikkerhet og kjemi kan være abstrakt og teknisk. En formidler med fagbakgrunn kan “oversette” det til noe folk forstår og bryr seg om. - Styrke samfunnsoppdrag og ansvarlighet
Bedrifter og myndigheter som samarbeider med slike influencere kan vise at de tar ansvar for sikkerhet og åpenhet – ikke bare profitt. - Forebygge feilkommunikasjon og risiko
Ved å bruke eksperter som kommunikatører kan man unngå feilaktige påstander eller overdrivelser som kan skade omdømme. - Engasjement og synlighet
Faglige stemmer har ofte lav konkurranse i innholdslandskapet, og kan bli “unike” stemmer som tiltrekker interesse.
Utfordringer og hensyn
- Språk og formidlingsstil
Forskere er ikke alltid gode til å kommunisere “enkelt”. Det krever trening og samarbeid for at budskapet skal bli klart og engasjerende. - Tillit og troverdighet – men også ansvar
Som fagperson forventes det høy nøyaktighet. Feil eller usikkerhet må kommuniseres tydelig for ikke å miste troverdighet. - Juss og ansvar ved feilinformasjon
Hvis budskap om sikkerhet eller risiko feiltolkes, kan det lede til ansvarsspørsmål. Begge parter må være klare på ansvar og kvalitetssikring. - Ressurser og tid
Å lage godt, forskningsbasert innhold krever tid, revisjoner, illustrative eksempler og faktasjekk — det må budsjetteres. - Norsk kontekst
Norge har egne regler, standarder og kjemikalielovgivning (f.eks. REACH innen EU/EØS, nasjonale arbeidsvernregler). Influencere må kunne relatere til lokal praksis. Innhold på norsk er ofte nødvendig for bred mottakelse.
Aktuelle ideer for Norge / Norden
- En norsk kjemiker eller miljøfaglig forsker kan lage en “kjemisk sikkerhets-profil” som en blog, Instagram-serie eller bilag, der de tar opp lokale temaer som PFAS i grunnvann, kjemikalier i klær og tekstiler, kjemisk sikkerhet i skoler osv.
- Samarbeid med universiteter og forskningsinstitusjoner kan gi støtte og troverdighet.
- Bruk av “case stories” fra norske bedrifter/industri kan gjøre temaene relevante og håndgripelige.
- Inviter publikum til spørsmål/kampanjer som “Spør en kjemiker” rundt kjemikalier i hverdagen – dette kan skape engasjement og sirkulasjon.
Eksempel på strategisk samarbeid
- En bedrift som produserer rengjøringsprodukter kan samarbeide med en kjemiker/influencer for å lage en digital kampanje:
• Forklare ingredienslisten og sikkerhetsvurderinger
• Vise hvordan produktene testes for hud- og miljøvennlighet
• Sammenligne med “billigere alternativer” med data og referanser
• Gi ekspertsvar på brukerspørsmål og bekymringer
Dette gir mer enn reklame – det gir transparens og troverdighet i et marked med økende skepsis.
For dem som vil samarbeide med slike aktører, spesielt i Norge, er det store muligheter: bedre troverdighet, mer meningsfullt innhold og sterkere publikumsrelasjon. Men det krever også respekt for faglighet, tydelig ansvar for presisjon og evne til å formidle kompliserte temaer på en enkel måte.